I det siste blogginnlegget skrev jeg om den digitale plattformtjenesten Vipps og utviklingen av plattformtjenesten med tanke på å senke transaksjonskostnadene. Nå skal jeg ta for meg fenomenene filterbobler og ekkokammre og forklare disse og hvordan de oppstår ved bruk av internett. 

person using MacBook Pro
Bilde: Hentet fra Unsplash

Filterbobler

Filterbobler handler om tilgangen vi har til informasjon gjennom internett og sosiale medier. Det vi mennesker søker på og vårt interessefelt kommer opp som reklame og gir lett tilgang på alle mulige internettkanaler. Gjennom en dag er vi inne på mange ulike sosiale medier hvor vi ser interessante overskrifter eller er nysgjerrige i form av for eksempel en artikkel. Alt vi gjør via internett får filterbobler tilgang til som finner aktuelle saker og felt som de ser du er interessert i basert på de «klikkene» du gjør. 

Det er slik at vi ser videoer på internett, deler dem hvis vi syntes dem er bra slik at andre kan få muligheten til å se videoen. Ved hjelp av algoritmer blir våre interessefelt lagt lengst frem slik at vi ofte klikker inn for å se hva vi syntes om det som ligger på skjermen. Vi kan tenke litt over det, egentlig føltes det som vi er overvåket til enhver tid, noe vi faktisk er ved bruk av sosiale medier og internett generelt. 

Hvis jeg og en venn står ved siden av hverandre og søker på akkurat det samme på internett får vi ofte to ulike søk. Det viser seg at internettet finner akkurat det som er mest aktuelt for deg og det som passer deg best ved form av lagrede data om deg og dine interessefelt. 

Skjermbilde fra Medium ved Richard Reisman

Ekkokammer

Ekkokammer får vi ved selve filtreringen som algoritmene gjør for oss. Det vil si at hvis det er en nettside eller en serie man interesserer seg for vil det automatisk komme frem mange ulike tekster basert på interessefeltet ditt. 

Konsekvenser ved filterbobler og ekkokammer ved Digital Markedsføring

Konsekvensene jeg tenker på er at vi som mennesker må vurdere mer hva vi søker på og leser via ulike sosiale sider og via internett slik at vi selv kan vurdere hva vi egentlig mener selv. Slik det er nå blir vi ofte «overstyrt» av algoritmene som gjør at vi ikke trenger å måtte tenke på hva vi selv mener fordi algoritmene finner vår gode mening basert på dataene vi søker og bruker på ulike nettsider og sosiale medier. 

Det er slik at vi mennesker ikke liker å gå utenfor vår egen «komfortsone», det trenger vi ofte heller ikke gjøre da vi har algoritmene med oss som hjelper oss med å ta beslutninger vi ser oss enig i men innerst inne ikke er helt enig i. For å unngå ubehaget gjør vi det ofte på den måten. 

Når vi ser på politikken så finnes det mange ulike meninger og synspunkt rundt ulike temaer. Vi havner i en filterboble med mange andre mennesker som tenker som oss og har samme synspunkt på saken. Det medfører at vi ofte ikke leser synspunktene fra en annen vinkel for å kunne se hva andre har å si om teamet. Det ender til slutt med at vi tror på det vi mener i vår filterboble i en gruppe mennesker, selv om det finnes flere andre perspektiver rundt temaet som vi utelukker da vi er i vår egen filterboble. 

I mitt neste innlegg skal jeg snakke om blokkjeder og hvordan dette kan bli brukt i Norge. 

-Jens Kjernli Andersen

Kilder:

Krokan, Arne. 2013.  Nettverksøkonomi: Digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk 

Krokan, Arne. 2015: Det friksjonsfrie samfunn: Om utviklingen av nye digitale tjenester. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 

Hagelia, Marianne.2017: Digital studieteknikk: Hvordan lære i informasjonssamfunnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk