Min faglige blogg

Forfatter: jensandersen (Side 1 av 2)

Hei, mitt navn er Jens Kjernli Andersen. Jeg kommer fra Jessheim, som ligger 30 minutter fra Oslo. Jeg er nå på mitt 4.semester på linjen markedsføring og salgsledelse ved Høyskolen Kristiania. Ved siden av studiet har jeg en deltidsjobb på Sport 1 hvor jeg er selger innenfor ski, sykkel, klubb, tekstil og løp. Som person er jeg løsningsorientert og ikke redd for en utfordring.
Dette er min faglige blogg innenfor Digital Markedsføring hvor du kan få vite mer om mitt DIG2103 ved Høyskolen Kristiania. Her vil jeg dele mye av det vi tar for oss i de ulike forelesningene samtidig som jeg vil fremme mine erfaringer mine ferdigheter innenfor Digital Markedsføring. Denne faglige bloggen er en del av pensum for semesteret, håper dere vil like den!

Hvordan ser Varnergruppen på bærekraftig utvikling?

Denne uka startet vi opp med Sosial Kommunikasjon som er del 2 av kurset Digital Markedsføring. Jeg skal ta for meg Varner Gruppen med tanke på bærekraft og utviklingen rundt det. Varner gruppen er et konsern med 1400 butikker fordelt på 6 land, blant Nord Europas største motekonserner. Konsernet har til sammen 11 000 medarbeidere som jobber for de ulike motekjedene Cubus, Dressmann, Urban, Wow, Levis Store, Nike store, Carlings, Bik Bok og Volt (Varner, Om oss). 

Ut ifra varner gruppen sin nettside ser jeg at bærekraft er noe de jobber hardt for. Oppnå en mer bærekraftig fremtid ved mer bærekraftige produkter og bærekraftig produksjon. Varner gruppen er et tekstilkonsern hvor de har ulike konsepter å jobbe mot. Merker som Nike, Carlings, Cubus, Bik Bok og Dressmann. 

Varner gruppen ser på bærekraftig utvikling som «kjernen av vår virksomhet» (Varner, bærekraft). Konsernet tar gjensidig ansvar blant klima, miljø og mennesker. Det medfører store mål og strategier som skal gjennomføres for å oppnå den bærekraftige utviklingen og målene som blir satt i form av Mennesker, Miljø, Dyrevelferd, Materialer ved produksjon og Samarbeid & nettverk. 

Et bilde som inneholder plante, del, grønn

Automatisk generert beskrivelse
Bilde hentet fra Unsplash

Miljø

Konsernet jobber for å kunne bidra til mer bærekraftig fremtid med tanke på å forebygge negativ miljøpåvirkning fra våre produkter gjennom hele prosessen. Hele produktutviklingsprosessen baserer seg på å ta gjennomtenkte valg for at fotavtrykket skal bli mindre (Varner, Miljø). 

Konsernet har satt seg ulike mål mot den bærekraftige utviklingen. Et av målene omhandler at de skal bruke 100% mer bærekraftige fiber innen 2030. I forhold til produksjonen var tekstiler jobber de kontinuerlig med å påse at ulike miljøreguleringer overholdes hos leverandørene våre. Klesfabrikkene er pålagt til å kontrollere bruk av kjemikalier underveis i prosessen for at alt blir gjort riktig i forhold til strenge prosedyrer (Varner, Produksjon). 

FNs bærekraftsmål mot Varner Gruppen

FNs 17 ulike bærekraftsmål er med på å kunne stoppe klimaendringene innen 2030. I forhold til konsernet Varner Gruppen ser jeg at bærekraftsmål 12 er veldig relevant med tanke på at de produserer og forbruker ulike kjemikalier i sin produksjonsprosess av tekstiler. FNs bærekraftsmål nummer 12 omhandler «Ansvarlig forbruk og produksjon» som vil si bærekraftig forbruk og produksjon med færre ressurser (FN-SAMBANDET, Ansvarlig forbruk og produksjon). 

For Varner Gruppen sin del vil nettopp dette å ha økt produksjon og forbruk med færre ressurser til stede være løsningen med den bærekraftige utviklingen. Klimautslippene og ressursbruken må minskes ned som igjen vil føre til økonomisk vekst for konsernet og samfunnet generelt på ulike sett og vis. 

Et bilde som inneholder tekst

Automatisk generert beskrivelse
Bilde hentet fra FN-SAMBANDET, bærekraftsmål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon

Konklusjon

Jeg vil avslutningsvis konkludere med at konsernet Varner Gruppen har bærekraft i hovedfokus. Alt fra transport til produksjon er de opptatt av å bruke minst mulig ressurser samtidig som mengden produksjon øker. Det medfører igjen mer transport hvor de bruker gode løsninger som skipsfrakt hvor de får med store mengder fra produksjonslandene på et skip. Konsernet reduserer stadig mer flyfrakt og prøver å få mer via tog og båtfrakt. Konsernet ønsker å oppnå mest mulig miljøvennlig fraktmetode som mulig, noe konsernet er på god vei til å få til (Varner, transport). 

Ved å være bevisst på bærekraft gjør at konsernet vil oppnå fremtidig vekst ved bruk av mindre ressurser basert på bedre kjemikalier som brukes under produksjonen. Det er mye som skal tenkes på fra produksjonsfasen til produktet er i butikk, alt fra emballasje, typer tekstiler og kjemikalier til transport. Dette er i hovedfokus for konsernet som gjør at de oppnår en mer bærekraftig produksjonsprosess. 

Kilder:

Nygaard, Arne.2019: Grønn markedsføringsledelse: Om bærekraftig entreprenørskap, strategi og markedsføring. Bergen: Fagbokforlaget

Varner

https://varner.com/no/sustainability/miljoe/

FN-SAMBANDET. FNs bærekraftsmål. 08.01.2021

https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

FN-SAMBANDET. FNs bærekraftsmål, Ansvarlig forbruk og produksjon. 07.01.2021

https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/ansvarlig-forbruk-og-produksjon

Refleksjonsnotat av første del innen Digital Markedsføring

Første delen av kurset Digital Markedsføring har gitt meg mye interessant i forhold til hvordan det digitale samfunnet endrer seg med teknologien. Det er veldig spennende å se hvor raskt utviklingen skjer og hva som faktisk skjer. Jeg har opprettet meg en faglig blogg i kurset som har vært veldig lærerikt med tanke på at jeg kontinuerlig må levere innen en tidsfrist samtidig som jeg har skrevet rundt de ulike temaene vi har vært igjennom i kurset. Det har gitt meg bedre forståelse av faget samtidig som jeg lettere ser et helhetlig perspektiv på hva digital markedsføring innebærer.

Et bilde som inneholder tekst, bord, innendørs, bærbar PC

Automatisk generert beskrivelse
Bilde hentet fra unsplash

Jeg har lært meg å håndtere en faglig blogg og skrive faglige innlegg hver uke hvor jeg har hatt ulike temaer å skrive om. Dette har gjort at jeg har fått et bedre læringsutbytte ved at jeg i etterkant av hver forelesning har skrevet om temaet vi har snakket om. Jeg har dermed fått reflektert mer over hva foreleser Arne Krokan og Marianne Hagelia har sagt ved at jeg har fått skrevet gode innlegg om mange interessante områder. 

Jeg personlig har fått et mye bedre læringsutbytte ved denne skrivingen ved siden av lesing og forelesninger. Virkelig fått brukt det faglige i kurset til innlegg om ulike områder. Utviklingen av kunstig intelligens hvor det stadig blir mer maskindrevende jobber og selvkjørende biler gjør det spennende å se hvordan fremtiden blir. Jeg syntes dette har vært veldig spennende å skrive om og se den stadige utviklingen i samfunnet. Jeg ser både fordeler og ulemper med teknologien og det jeg har lært i kurset. Vi øker produktiviteten i markedet på mange områder men samtidig gjør vi så flere mister jobbene sine ved at roboter og maskiner overtar dems nåværende arbeidsplasser. 

Interessante temaer:

Disse ulike samfunnsperspektivene syntes jeg er spennende å følge med på. Vil samfunnsutviklingen føre til større arbeidsledighet på grunn av mer effektivisering ved bruk av roboter og komplekse maskiner? 

Jeg syntes det selv er vanskelig å svare konkret på denne problemstillingen slik det er i dag, men ser jeg på utviklingen så går det mer i denne retningen i flere ulike bransjer. 

Jeg vil nevne kort innleggene Marianne Hagelia hadde med oss i dette kurset hvor hun sa utrolig mye interessant rundt digital studieteknikk. Jeg har selv reflektert mye rundt dette hvordan jeg lærer best og får mest mulig ut av en forelesning. Det finnes mange mulige måter, men jeg fant min gode rutine etter å ha hørt på Marianne snakke og lest hennes egne bok om «Digital studieteknikk». Jeg personlig noterer i Google docs dokument med flere medstudenter underveis i forelesningen hvor vi kommer med ulike notater og ser en sammenheng med det vi noterer ned som gjør læringsutbyttet for meg enda større. Dette syntes jeg var veldig lærerikt og gjorde det mye enklere for meg å jobbe godt med de ulike temaene i kurset. 

Alt jeg har lært i kurset har gjort meg mer bevisst i det digitale samfunnet. Jeg resonerer og tenker mer over hva som kommer opp når jeg eksempelvis søker på Google eller når jeg bruker en selvbetjent kasse på butikken. Utrolig å se hvor godt vi blir overvåket på nett og hva som blir lagret av data om oss, nesten litt skremmende. I forhold til selvbetjente kasser er det gøy å se hvor lett det er å betale og skanne varer selv som frigjør en hel arbeidsplass i samfunnet. Jeg tenker mer på konsekvenser enn hva jeg gjorde før for en måned siden, hvilke arbeidsplasser som faktisk er på vei til å gå tapt og hvor godt internettet kjenner oss når vi søker på noe. Utrolig spennende å følge med på.

Et bilde som inneholder tekst

Automatisk generert beskrivelse
Bilde hentet fra unsplash

Avslutningsvis vil jeg oppsummere første del av kurset Digital Markedsføring som ekstremt lærerikt og utrolig spennende. Jeg har lært meg mange nye studieteknikker som fungerer godt og effektivt som gjør studiehverdagen lettere for min del. Jeg har også lært mye i forhold til det digitale samfunnet vi lever i og utviklingen som skjer og konsekvensene som ligger bak. Temaene som fanget meg aller mest var nok kunstig intelligens og utviklingen av dette. Jeg har gjort masse refleksjoner fra forelesning til forelesning som har gjort at jeg sitter igjen med masse ny lærdom innenfor faget Digital Markedsføring. Jeg gleder meg til fortsettelsen av faget Digital Markedsføring. 

-Jens Kjernli Andersen

Blokkjeder

Nå skal jeg forklare hva som omhandler blokkjeder og hvordan det fungerer med tanke på teknologien som stadig endrer samfunnet. 

Hva omhandler en blokkjede?

En blokkjede omhandler en mengde data som er med på å øke sikkerheten og effektiviteten til ulike bransjer innenfor regnskap og økonomi. Selve sikkerheten og effektiviseringen er med på å styrke transaksjonene som gjøres. For at dette skal gjøres mest mulig sikkert vil den nykommene informasjonen bli gått igjennom av nettverket ved at det blir godkjent slik at man ser at transaksjonen ikke er falske. 

Etter stadig flere godkjente transaksjoner vil datagrunnlaget for databasen øke, det vil si at blokkjeden blir stadig større med fler «blokker» når transaksjonene går igjennom nettverket og blir godkjent. 

Et bilde som inneholder tekst, person, innendørs

Automatisk generert beskrivelse
Bilde hentet fra Unsplash

En blokkjede gir flere muligheter ved hjelp av teknologien, blant annet at vi kan automatisere arbeidsoppgaver innenfor økonomi. De partene som er innad i kjeden har tilgang til informasjonen som sendes rundt til de aktørene som er involvert. Når ny informasjon kommer inn til kjeden vil alle involverte få denne informasjonen.

De ulike blokkene inneholder ulik informasjon hvor de har hver sine «unike» kode for hver blokk. Dette gjør at hver blokk og hele blokkjeden blir sikker ved at informasjonen i hver blokk indentifiseres av selve koden på blokken. 

Hva brukes en blokkjede til i Norge?

Ut ifra en artikkel hentet fra deloitte finner jeg bruksområder til blokkjeder som kan brukes i Norge. Her kommer de med ulike eksempler ved bruk av blokkjeder og hva man må tenke over ved bruk av denne type teknologi. 

Et bilde som inneholder tekst, klokke, utklipp

Automatisk generert beskrivelse
Bilde hentet fra Arne Krokan sin forelesning

Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon

Ved innleggelse av en pasient på sykehus oppstår det mye viktig informasjon som det bør holdes god kontroll over. Det kan være sykemeldinger, røntgen, resepter eller andre typer allergier. Hvis man tar i bruk blokkjedeteknologien vil faren for avvik bli borte og informasjonen kan ligge tilgjengelig for pasienten. Ved bruk av denne type teknologi vil sykehuset og helsevesenet generelt ta bedre beslutninger som er grundig gjennomtenkt. Det vil si at det blir en gjennomsiktighet i dokumentasjonen. 

Spore betalinger og øremerkede bistandspenger 

Deloitte kom med et forslag til at alle offentlige penger ble vekslet inn til «NOK coin», som er en valuta som er sporbar. Da kunne man ha fulgt hele reisen fra pengene gikk ut fra offentlig sektor til dem ble vekslet inn til norske kroner. Med denne tankegangen kan det være skummelt fordi en valuta kan svinge mye i verdi, dermed vil denne tankegangen ikke være svært lønnsom. 

Sikre konsistens i offentlig data

Her kommer Deloitte med et godt eksempel ved bruk av teknologien bak blokkjeder ved registrering av eierskap og eiendom gjennom offentlig grunnbok som forvaltes av kartverket. Ved bruk av denne blokkjedeteknologien holder man orden på radon, ras og brannfare ved at det samsvarer med de ulike registrene. 

-Jens Kjernli Andersen

Kilder:

Deloitte «Hva er blokkjeder og hva kan det brukes til?»

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Utviklingen av fenomenene filterbobler og ekkokammre

I det siste blogginnlegget skrev jeg om den digitale plattformtjenesten Vipps og utviklingen av plattformtjenesten med tanke på å senke transaksjonskostnadene. Nå skal jeg ta for meg fenomenene filterbobler og ekkokammre og forklare disse og hvordan de oppstår ved bruk av internett. 

person using MacBook Pro
Bilde: Hentet fra Unsplash

Filterbobler

Filterbobler handler om tilgangen vi har til informasjon gjennom internett og sosiale medier. Det vi mennesker søker på og vårt interessefelt kommer opp som reklame og gir lett tilgang på alle mulige internettkanaler. Gjennom en dag er vi inne på mange ulike sosiale medier hvor vi ser interessante overskrifter eller er nysgjerrige i form av for eksempel en artikkel. Alt vi gjør via internett får filterbobler tilgang til som finner aktuelle saker og felt som de ser du er interessert i basert på de «klikkene» du gjør. 

Det er slik at vi ser videoer på internett, deler dem hvis vi syntes dem er bra slik at andre kan få muligheten til å se videoen. Ved hjelp av algoritmer blir våre interessefelt lagt lengst frem slik at vi ofte klikker inn for å se hva vi syntes om det som ligger på skjermen. Vi kan tenke litt over det, egentlig føltes det som vi er overvåket til enhver tid, noe vi faktisk er ved bruk av sosiale medier og internett generelt. 

Hvis jeg og en venn står ved siden av hverandre og søker på akkurat det samme på internett får vi ofte to ulike søk. Det viser seg at internettet finner akkurat det som er mest aktuelt for deg og det som passer deg best ved form av lagrede data om deg og dine interessefelt. 

Skjermbilde fra Medium ved Richard Reisman

Ekkokammer

Ekkokammer får vi ved selve filtreringen som algoritmene gjør for oss. Det vil si at hvis det er en nettside eller en serie man interesserer seg for vil det automatisk komme frem mange ulike tekster basert på interessefeltet ditt. 

Konsekvenser ved filterbobler og ekkokammer ved Digital Markedsføring

Konsekvensene jeg tenker på er at vi som mennesker må vurdere mer hva vi søker på og leser via ulike sosiale sider og via internett slik at vi selv kan vurdere hva vi egentlig mener selv. Slik det er nå blir vi ofte «overstyrt» av algoritmene som gjør at vi ikke trenger å måtte tenke på hva vi selv mener fordi algoritmene finner vår gode mening basert på dataene vi søker og bruker på ulike nettsider og sosiale medier. 

Det er slik at vi mennesker ikke liker å gå utenfor vår egen «komfortsone», det trenger vi ofte heller ikke gjøre da vi har algoritmene med oss som hjelper oss med å ta beslutninger vi ser oss enig i men innerst inne ikke er helt enig i. For å unngå ubehaget gjør vi det ofte på den måten. 

Når vi ser på politikken så finnes det mange ulike meninger og synspunkt rundt ulike temaer. Vi havner i en filterboble med mange andre mennesker som tenker som oss og har samme synspunkt på saken. Det medfører at vi ofte ikke leser synspunktene fra en annen vinkel for å kunne se hva andre har å si om teamet. Det ender til slutt med at vi tror på det vi mener i vår filterboble i en gruppe mennesker, selv om det finnes flere andre perspektiver rundt temaet som vi utelukker da vi er i vår egen filterboble. 

I mitt neste innlegg skal jeg snakke om blokkjeder og hvordan dette kan bli brukt i Norge. 

-Jens Kjernli Andersen

Kilder:

Krokan, Arne. 2013.  Nettverksøkonomi: Digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk 

Krokan, Arne. 2015: Det friksjonsfrie samfunn: Om utviklingen av nye digitale tjenester. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 

Hagelia, Marianne.2017: Digital studieteknikk: Hvordan lære i informasjonssamfunnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk 

Den digitale plattformtjenesten Vipps

Innledning

I dette innlegget skal jeg snakke om digitale plattformtjenesten Vipps og hvordan teknologien har utviklet denne betalingsløsningen. For at det skal være lettere å forstå Vipps som digital plattformtjeneste skal jeg først fortelle litt om hva en digital plattformtjeneste faktisk er.

Digital Plattformtjeneste 

En digital plattformtjeneste beskrives som en forretningsmodell basert på nyskapende teknologi hvor det skapes verdi mellom to eller flere grupper. Teknologien bak plattformtjenesten blir selve «fundamentet» for en digital plattformtjeneste, men samtidig er det ikke bare teknologien som er med på å utgjøre plattformen. Man er helt avhengig av brukere og nye brukere som vil se tjenesten som interessant. Det vil skape effekt i den digitale plattformtjenesten hvor verdien øker etter hvor flere brukere plattformtjenesten får. Nå skal jeg ta for meg digitale plattformtjenesten vipps og vise funksjoner og hvilke aktører som bruker denne tjenesten. 

Skjermbilde hentet fra Vipps sin nettside

Vipps som en digital plattformtjeneste 

Vipps ble lansert i 2015 av DNB som var først ute med plattformtjenesten til sine brukere. Etter kort tid ble dette en enkelt, raskt og godt betalingsmiddel for de fleste. Det startet med at man kunne sende penger til andre personer så lenge man var DNB kunde, men det endret seg raskt. Slik det er i dag har de aller fleste banker Vipps som betalingsmetode. Etter et par år ble det lansert flere tjenester via vipps hvor man kan betale regninger, handle på nett ved betaling via vipps og ha faste betalinger som går ut via vipps appen. For å kunne bruke appen raskt og enkelt kan man verifisere Face ID eller benytte en personlig kode, dette fører til at appen blir mer sikker og brukervennlig. 

Jeg ser en stor utvikling av den digitale plattformtjenesten i form av flere tjenester betalingsløsningen gir og hvor enkelt det er å kunne betale en regning eller sende penger til andre. Brukervennligheten har økt raskt og Vipps har blitt dominerende i markedet ved at utviklingen har skjedd nokså raskt. 

Vipps har delt privatkunder og bedriftskunder i 2 ulike apper, disse kalles for «vipps bedrift» og «vipps for privatpersoner». 

For bedrifter som eksempelvis driver egen butikk er vipps et godt betalingsverktøy hvor kunden kan vippse butikken direkte ved dems vipps nummer. Noen ganger er det slik at kunden glemmer sine betalingsmetoder hjemme men har kun telefon i nærheten, da er vipps løsningen hvor kunden vippser beløpet vedkommende skal betale. 

Selve vipps nummeret har ingen gebyrer, men selve kjøpesummen har en innvirkning. Du som butikk betaler da 1,75% av kjøpesummen til kunden.

Et bilde som inneholder tekst

Automatisk generert beskrivelse

Skjermbilde hentet fra Vipps sin nettside

Vipps for privatkunder har et maks beløp på 5000 kroner om man skal vippse uten gebyr. Ved beløp over denne summen blir det et gebyr ut ifra hvor mye du vippser. Ellers er det helt kostnadsfritt å vippse ulike mennesker. Fungerer på en rask og enkelt måte hvor mottaker får pengene direkte inn på sin konto.

I forhold til vipps faktura vil fordelen være at kunden kan betale og godkjenne regningene sine hvor de ønsker. Enten man er hjemme eller i bilen. Betalingen skjer raskt og enkelt som medfører bedre likviditet for bedriften man betaler til. 

Ved handling over internett er vipps blitt en sentral betalingsmåte for mange nettsider. Det gjør det mer brukervennlig for kunden, med en rask og enkel betalingsmetode hvor du godkjenner betalingen via telefonen. Brukervennligheten er ekstremt høy og betalingen skjer raskt. 

Skjermbilde hentet fra Vipps  «Våre løsninger for bedrifter, organisasjoner og lag».

Hva gjør Vipps for å redusere transaksjonskostnadene? 

Vi skiller mellom 6 ulike transaksjonskostnader som man bruker for å senke transaksjonskostnadene til forbrukerne. Min foreleser Arne Krokan beskriver godt de ulike stegene i sin egen bok som heter «Nettverksøkonomi, 2013». Jeg skal vise alle stegene ut ifra den digitale plattformtjenesten vipps. 

Søkekostnader handler om å finne ut alle ulike alternativer man har til rådighet før man går til kjøpet av produktet eller tjenesten man har funnet frem til. I forhold til vipps så har man mCash og MobilePay som alternativer. 

Informasjonskostnader handler om at man må ha mer informasjon om produktene og en virksomhet som er godt plassert i markedet. Vipps ble først etablert av DNB som er et solid selskap som de aller fleste kjenner til. Det medfører at andre selskaper føler seg trygge ved å ta i bruk tjenesten Vipps. 

Forhandlingskostnader går ut på å forhandle prisen på et produkt. Vipps har en maks grense på 5000kr på et beløp dersom du skal vippse gratis. Beløp som er større enn 5000kr vil det påberegnes et gebyr ut ifra hvor stort beløpet du skal vippse er. 

Beslutningskostnader vil si når individet skal bestemme seg for det aktuelle kjøpet en ønsker å gjøre. Til slutt må man foreta et valg, hvor man vurderer ulike alternativer ut ifra hva man skal kjøpe. 

Evalueringskostnader som sier seg selv litt i form av ordet evalueringskostnader. Det innebærer at kunden tar en egenvurdering på opplevd brukeropplevelse på en tjeneste eller et produkt. På hjemmesiden til vipps finnes det en egen side som heter Ris & Ros, hvor man kan komme med tilbakemeldinger på eventuelle klager som de kan utbedre eller gi dem positive tilbakemeldinger på brukeropplevelsen og det som fungerer godt. Vipps ønsker stadig å forbedre seg. 

Tvangskostnader dreier seg om kundetilfedshet, altså om kunden er fornøyd eller ikke med tjenesten eller produktet. Hvis ikke, kan de få tilbakebetalt pengene. Ved eventuelle tvangskostnader har vipps egen kundeservice man kan benytte seg av om det skulle være behov for det.

-Jens Kjernli Andersen

Kilder:

Krokan, Arne. 2013.  Nettverksøkonomi: Digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk 

Krokan, Arne. 2015: Det friksjonsfrie samfunn: Om utviklingen av nye digitale tjenester. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 

Tek.no. Nei, «du kommer ikke til å trenge èn app per butikk» Vi tok en prat med mCash, mobilePay og Vipps – dette er slik fremtiden ser ut for mobilbetaling. 29.09.2016

https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/LAe0x1/mcash-mobilepay-og-vipps

Hvilke konsekvenser kan de ansatte i dagligvarebutikkene få i form av teknologien som er i stadig utvikling?

I dette innlegget skal jeg ta for meg teknologien bak dagligvarebutikken, hva som skjer i markedet med tanke på teknologiutvikling som overtar jobbene til menneskene. Dette er et sentralt tema innenfor det foreleser Arne Krokan snakket om. Det er også svært interessant å se hvordan ulike arbeidsplasser forsvinner med teknologien som stadig er i utbedring. 

Innenfor dagligvaren i Norge skjer det stadig utbedringer. I 2019 kom første Coop Extra butikk med «døgnåpen» butikk hvor man etter klokka 23:00 kunne handle helt på egen hånd ved bruk av mobilen og appen Coop Pay. Dette er et stort skritt i riktig retning i forhold til hvordan det vil være i tiden fremover.

Coop Extra butikken i Bogstadveien i Oslo var først ute med døgnåpen butikk, men vanlig bemannet butikk fra 07:00 til 23:00, etter dette tar teknologien over ved at man kan låse seg inn via Coop Pay. Butikken har mange fler kameraer og effektivt samarbeid med vekterselskap slik at man skal kunne raskt ha noen på stedet hvis man ser at varer blir stjålet i butikken utenom de bemannede tidene. Fordelen bak dette vil være at butikken og kjeden reduserer kostnadene betraktelig som gjør at butikker som ligger dårligere plassert kan gå rundt. Ikke alle steder har like gode kundegrunnlag, dermed vil det gjøre at det fordeles jevnt over hele Extra kjeden. 

Det kommer stadig fler matbutikker og andre butikker med selvbetjente kasser hvor man enkelt skanner produktene sine selv og får kvittering som man bruker for å komme ut. Dette er med på å frigjøre arbeidsplassene til oss mennesker. Teknologien som utbedres fører til at vanlige arbeidsplasser forsvinner, dermed er man nødt til å se etter andre aktuelle jobber som kan være av interesse og som gir trygghet i hverdagen. 

Selvbetjeningskassene har overtatt for flere betjente kasser på Coop Obs Alnabru i Oslo.
Bilde av Erlend Angelo, hentet fra nettavisen Frifagbevegelse

I forhold til dagligvarebransjen ser man at det finnes maskiner og roboter som testes mot varepåfylling i butikk, kassaarbeid og vasking av butikken. Med dette vil man ikke trenge ansatte på samme måte som i dag. Det vil være administrative oppgaver som fremdeles vil utføres av mennesker med fagkompetanse, men ellers vil mye skje av roboter og tekniske maskiner som gjør jobben for oss menneskene. Dette kan medføre større arbeidsledighet, da fler ikke har noen spesiell kompetanse innenfor noe spesielt fagområde. 

Jeg ser slik det er i dag at utdanning blir viktigere med tiden, det vil gjøre det mye lettere for mennesker å kunne få seg en jobb som ofte krever en viss kompetanse innenfor et gitt område. Flertallet av ansatte i dagligvarebutikker går ofte rett ut i jobb etter videregående skole, enten man er lei skole og ønsker et «fri» år eller ønsker å jobbe litt for å kunne tjene litt penger. Det kan både være smart hvis man selv vet hva man skal etter året man jobber, ellers kan det være skummelt med tanke på at etter man begynner å tjene litt penger blir lysten på å begynne på skolen igjen vanskelig. 

Ut ifra dette ser man at utdanning blir viktigere, som gjør det lettere for de som nå jobber innenfor dagligvare kan finne seg nye jobber som er spennende i fremtiden. Dette vil være enklere hvis man har en utdanningsbakgrunn. De med høyskole utdanning står ofte lengre frem i køen med tanke på mulighetene de har ellers i arbeidsmarkedet. 

Hos dagligvarebutikkene krever det ofte lite utdanning, men god arbeidsmoral og motivasjon til å jobbe. På bakgrunn av dette kan det medføre større arbeidsledighet i Norge, da mange vil slite med å finne seg en alternativ jobb de får med sin utdanningsbakgrunn. Det vil sannsynligvis være flere som tenker etterutdanning i eldre alder, men også flere som mister motivasjonen helt og blir arbeidsledige. 

I forhold til leverandører til de ulike dagligvarene så vil det med tiden også være mindre bruk av sjåfører. Teknologien testes og utbedres med selvkjørte lastebiler og roboter som leverer varer til butikkene. Det blir mange parter som er involvert i dagligvarebutikkene som vil etterhvert miste jobbene hvor teknologien overtar og man ser seg nødt til å finne noe annet å gjøre. For at dette skal gjøres på en best mulig måte, ville det vært en fin løsning hvis arbeidsgiver kunne hjulpet ansatte med å tipse til aktuelle jobber i næringslivet som er ettertraktet og som er viktig for samfunnet generelt. Det vil skape trygghet ved at man har en god jobb å kunne gå til hver dag. 

Bilde av Volvotrucks hentet fra Volvotrucks

Sport 1 som annen aktør mot teknologien i samfunnet:

Til slutt vil jeg nevne andre aktører i markedet som eksempelvis en sportsbutikk som er spesialisert innen Langrenn, Sykkel og løp vil det være virksomheter som vil beholde sin arbeidsplass på markedet mye lengre. Mennesker ønsker å få fagkompetanse når man skal handle ski og sykkel og nye løpe sko. Kunden får prøvd utstyret, kjent på produktene og få servicen rundt produktet som gjør at produktet får en helt annen verdi for kunden, enn ved bruk av internett og netthandel. Mye kjøper man via nett, men skal man ha seg nye langrennsski vil det være mest riktig for alle å tenke å reise til spesialisten hvor man får tilpasset utstyret best mulig og få de rådene man ikke får på nett med tanke på bruken og hva som kreves av vedlikehold og garantier. Skulle noe skje med produktet, er det enkelt å oppsøke butikken å få den servicen hvor problemet blir fikset og gjort opp med en gang. 

En faghandel og spesialist lever på service og fagkunnskap innenfor sitt fagområde som gjør at de holder sin sterke posisjon i markedet selv om teknologien er i sterk utvikling med maskiner og roboter som skal etterhvert overta mye av jobbene menneskene gjør i dag. 

Et bilde som inneholder tekst, utklipp

Automatisk generert beskrivelse
Bilde hentet fra Sport1

 

I forhold til digital markedsføring vil dette være begynnelsen av nye digitale tjenester som iverksettes stadig fler steder rundt om I Norge. Vi er i utvikling og ser fremtiden som en hel digital verden i form av handel. 

I mitt neste innlegg skal jeg ta for meg en plattformtjeneste hvor jeg forklarer hvordan den virker og hvem som er hovedaktørene innenfor plattformtjenesten.

Kilder:

Nettavisen Økonomi, «Nå åpner Extra sin første matbutikk uten ansatte». 13.06.2019

https://www.nettavisen.no/okonomi/na-apner-extra-sin-forste-matbutikk-uten-ansatte/s/12-95-3423708065

-Jens Kjernli Andersen

Hva skjer med sjåfør yrket i fremtiden med tanke på kunstig intelligens?

I dette innlegget skal jeg ta for meg sosiale konsekvenser i form av kunstig intelligens med tanke på utviklingen av teknologi og hvilke konsekvenser det kan medføre. Foreleser Arne Krokan kom med mye interessant gjennom selvkjørende biler og hvordan det etterhvert vil kunne ta over jobbene til mange nåværende sjåfører. Med dette vil det være flere jobber som vil stadig forsvinne med automatisering og endringen som skjer i arbeidsmarkedet. 

Når det kommer til buss-sjåføryrket og drosjenæringen er det yrker som vil kunne bli hardt rammet av arbeidsledighet i årene som kommer. Teknologien gjør stadig nye skritt som vil medføre selvkjørende busser og drosjer i årene som kommer (lengre perspektiv). Dette vil bli den «nye verden» innenfor transport slik at mange er nødt til å begynne å se etter andre jobber som kan være av interesse. Tjenestene som når er utført av mennesker er i ferd med å automatiseres ved sterk og moderne teknologi som gir selvkjørende kjøretøy.  

Automobile, Automotive, Blur, Car, Close Up, Drive
Bilde hentet fra Pixabay

I mitt forrige innlegg skrev jeg om kunstig intelligens hvor jeg snakket om maskinlæring mot de menneskelige oppgavene. Der maskinene tar over de nåværende menneskelige oppgavene. Konsekvensene av dette vil være at det å finne jobb til alle som i dag kjører i en form for næring vil blir svært utfordrende. Ser vi i et langsiktig perspektiv, så vil tungtransporten også gå over til å bli selvkjørende med årene foran oss. Dermed vil det være med på å øke utfordringen med tanke på all arbeidsledighet vi vil få. 

Utviklingen av selvkjørende biler:

Den nye teknologien vi stadig utbedrer er med på å endre arbeidssituasjonen til ekstremt mange. Allerede har fler bilmerker kommet med funksjoner hvor man ikke trenger å styre selv over en viss tid og hvor bilen parkerer selv der du ønsker ved hjelp av en «app» som følger bilen. Tesla har funksjonen hvor bilen parkerer selv og hvor du kan kjøre bilen ut til deg om den befinner seg i et trangt sted hvor det er vanskelig å gå inn. Teknologien er der, men fortsatt ikke så god at den takler alle situasjoner i trafikken. 

selvkjørende biler
Bilde tatt av bilforhandleren Audi, hentet fra Alt om bil – Magasin fra Erik Arnesen Bryn

Førerløse biler, chatbots og hjerne-chips: «EU-rapport spår framtidens gjennombrudd» 07.08.2019

https://forskning.no/bil-og-trafikk-data-innovasjon/forerlose-biler-chatbots-og-hjerne-chips-eu-rapport-spar-framtidens-gjennombrudd/1362713

Ifølge rapporten til forskning.no er teknologien der og sannsynligvis har førerløse biler blitt til en virkelighet før 2038. Utfordringen som ligger bak er billedgjenkjenning som handler om å kjenne igjen gjenstander på veien i riktig tidsrom å kunne reagere når den skal. Thomas Bolander som er professor i logikk og kunstig intelligens forteller at teknologien rundt dette området har blitt god. Han forteller at en annen utfordring vil være å kunne oppdage mennesker som eksempelvis går over veien på rødt lys eller lignende. 

Utviklingen av selvkjørende biler og busser ser jeg på som fremtiden, men samtidig litt rart med tanke på at mange etterhvert ikke vil trenge å eie sin egen bil, men ha tjenesten tilgjengelig til enhver tid. Roboter og teknologien kommer stadig lengre med den kunstige intelligensen, derfor mener jeg at de som blir hardest rammet av arbeidsledighet kan få støtte og hjelp av både arbeidsgivere og andre organisasjoner som kan se etter jobber som kan være av interesse. 

I mitt neste blogginnlegg vil jeg ta for meg en bestemt teknologi hvor jeg beskriver teknologien og hva den kan føre til i Norge. 

-Jens Kjernli Andersen

Vil kunstig intelligens endre arbeidssituasjonen din?

Referat fra forelesningen 8.Januar 2021

I denne forelesingen i Digital Markedsføring foreleste Arne Krokan om digitaliseringen og kunstig intelligens i forhold til hvordan roboter blir byttet ut med mennesker. Komplekse maskiner overtar stadig fler av jobbene menneskene tidligere har utført. 

Arne Krokan forteller at teknologien innenfor roboter er i en enorm utvikling og erstatter stadig flere arbeidsplasser til menneskene. Teknologien rundt robotene blir stadig bedre med tiden som går. Han kom inn på ulike eksempler hvor mennesker blir erstattet med roboter. 

Roboter i husstanden: Her viste Arne en video hvor en robot lagde og serverte maten. I etterkant kom roboten tilbake hvor han ryddet og vasket opp. Denne teknologien er det mulig å kjøpe i dag, men han understreket at det var ikke mange som hadde råd. Det vil være en kostnad på mange millioner kroner som ikke er aktuelt for de fleste i dag, men ser man mange år frem i tid vil det være mer interessant for flere. Prisen vil senere gå ned, da teknologien etterhvert med tiden vil bli billigere. 

Kunstig Intelligens 

Etter en god del eksempler og snakk rundt teknologi og roboter som er på vei til å overta arbeidsoppgavene til menneskene gikk han over til et viktig tema, Kunstig Intelligens.

Arne Krokan startet med å forklare hva det motsatte av kunstig intelligens, Naturlig dumhet. Deretter begynte han å snakke om en «turning test» der person C skulle kommunisere med et menneske og en datamaskin samtidig. Det handlet om at person C skulle prøve å finne ut hvem som var hvem av menneske og datamaskin. Hvis ikke vedkommende klarte det var testen bestått. 

Skjermbilde av Arne Krokan sin forelesning

Videre i forelesningen kom Arne med et eksempel hvor kunstig intelligens kunne ta litt for mye over med tanke på roboter og hva de kan brukes til. Han snakket om «robot som barnevakt», der roboten kunne tilpasse seg barnet og hvilket humør og stemning barnet var i. Ut ifra hvilken bok roboten valgte å lese for barnet. Her kan man føle på at kunstig intelligens tar litt «av», med tanke på hvor godt en robot kan tilpasse seg barnet i forhold til humør og dagsform. 

Arne snakket også om kunstig intelligens ved helsesjekk hvor det å kombinere menneskelig intelligens med kunstig intelligens vil være fremtiden innen helse og helsesektoren.

Utover dette fortalte Krokan at teknologien er i endring og i stadig forbedring, men at det fortsatt er mulig å gjøre eller ta feil ved bildegjenkjenning. Arne viste et eksempel ved at en gjenstand har nokså lik farge og samme form vil det være enkelt å kunne ta feil. Det å se forskjellen på en hund, muffins og en sel klarte ikke bildegjenkjenningen selv om det er klare forskjeller mellom tingene. Det viser at teknologien har forbedringspotensialet på ulike områder.  

Kunstlig intelligens omhandler det å kunne forstå mennesker og forstå seg selv, se på sin egen kompetanse og hvilke egenskaper den er med på å kunne løse. Kunstig intelligens har som formål å kunne vise til hva som vil være en bra løsning med tiden, dermed vil maskinlæring være en viktig ressurs for årene som kommer. For at maskinlæring etterhvert skal bli bedre og bedre har vi nødt til å måtte «lære av egne feil» for å kunne utelukke en bedre løsning over tid. 

Artikkelen kommer med en godt og veldig interessant artikkel basert på selvkjørende biler. Kunstig intelligens er med på å kunne hjelpe selvkjørende biler til å gjenkjenne mennesker som ferdes på gata for å unngå å kjøre ned personer som ferdes i veien. Ved en eventuell påkjørsel ville det vært en læring, slik at det aldri skulle skjedd igjen. Intelligensen må dermed kunne lære av sine feil og forbedre seg med tiden med hjelp av maskinlæring.  

Jeg valgte denne artikkelen da den ga et godt grunnlag om hva som ligger bak kunstig intelligens i forhold til utviklingen av maskinlæring mot de menneskelige oppgavene. Artikkelen ga meg også et innblikk i hvordan kunstig intelligens vil bli mer og mer brukt og utviklingen av maskiner. Det handler om maskinlæring hvor maskinene tar over jobben til menneskene, som er et svært interessant tema med tanke på at det etter hvert vil skapes nye arbeidsoppgaver og plasser til menneskene. For at det skal kunne skje forbedringer er man nødt til å kunne «lære av sine feil» og se på utfordringen som en mulighet med tiden. 

I mitt neste blogginnlegg vil jeg drøfte noen av de sosiale konsekvensene av kunstig intelligens. 

-Jens Kjernli Andersen

Computas, Kan en maskin lære å forbedre seg over tid?

Kan en maskin lære å forbedre seg over tid?

Min interesse ved første forelesning i Digital Markedsføring DIG2103

Da er jeg godt i gang med nytt semester og valgfaget Digital Markedsføring som jeg har sett stort frem til. Emnet har mye ulike temaer som jeg syntes er svært interessante. Digital markedsføring er delt opp i fire ulike delemner, hvor det første emnet jeg nå er godt i gang med omhandler digital teknologi, økonomi og samfunn. Arne Krokan er foredragsholder i dette første emnet og har så langt kommet med mye interessante blikk for min del. Han snakket en del om digitale plattformer, viktigheten av å skape tillit og om delingsøkonomi. Vi fikk også inn en «gjesteforeleser» som het Marianne Hagelia som kom med mye gode poeng rundt digital studieteknikk. Det første innblikket jeg tenkte over som svært interessant var hvordan studieteknikker er med på å kunne lære seg best mulig pensum og hvordan man jobber best for å kunne få mest mulig utnyttelse av forelesninger. 

Hva er egentlig en god studieteknikk?

En god studieteknikk vil være ulik fra person til person, vi mennesker tar til oss læring på ulike måter og vis så her handler det om å finne sin riktige måte å lære best på. God studieteknikk vil for noen være å følge forelesinger og ta egne notater, mens andre lærer bedre ved å lese pensum digitalt og mer egenlesning og til slutt lage sammendrag av økta. Det finnes mange ulike måter å lære på, så det blir veldig individuelt fra person til person. 

Slik situasjonen er nå så sitter man hjemme og har digitale forelesninger som fungerer godt for mange, men også utfordrende for mange. Det kan føre til at man blir fristet til å gjøre andre ting enn å følge med på forelesningen, dermed er det svært viktig å finne en god rutine med studieteknikker som passer en selv godt. «Hjemmeskole» krever mer av hver enkelt person, men for å kunne gjøre det enklere vil det være lurt å finne en god rutine så man bruker dagen godt og effektivt. 

Bilde av Marianne Hagelia, hentet fra Digital studieteknikk

Marianne snakket om en del interessante ting som skal være med på å kunne jobbe aktivt og jevnt med faget gjennom semesteret. Et eksempel på dette er å bruke google docs hvor flere studenter kan skrive sammen i et felles dokument. Da vil studentene kunne lære av hverandre og styrke motivasjonen til medstudenter ved at de kan hjelpe hverandre underveis i semesteret. Google docs har jeg personlig god erfaring med, jeg har brukt dette ved flere hjemmeeksamener i gruppe og andre samarbeid hvor vi har jobbet sammen for å øve mot eksamen. Det har fungert svært godt så dette vil jeg si er et godt digitalt verktøy. Google docs gjør det lettere å motivere seg til å prestere godt gjennom semesteret, hvor vi studenter kan jobbe sammen, da vi ikke får møtt opp fysisk på Campus. 

Når vi har forelesinger er det ofte krevende å få med seg alt som blir sagt, dermed vil også det å notere i Google docs hjelpe til ved at noen andre kanskje fikk med seg det du ikke helt klarte og omvendt slik at du etter forelesningen har et komplett notat som hjelper deg til å finne en rød tråd i etterkant av forelesningen.

Marianne kommer med flere metoder som skal hjelpe studentene med å jobbe aktivt med faget gjennom semesteret og holde motivasjonen oppe. Det å holde faglige diskusjoner med medstudenter lærer man ekstremt mye av, samarbeide om oppgaver og lage «flash cards» med spørsmål og gode svar som vil øke forståelsen av faget samtidig som man finner ut hva man faktisk husker av faget. Hun nevnte også det å lese ulike tekster flere ganger, at det vil være at man forstår bedre. Men ofte er det slik at man da gjenkjenner teksten og det som står der, men at man faktisk ikke husker det i minne. Dermed vil «flash card» vise hva du faktisk har fått med deg av teksten og det du har lest. 

Det å gå igjennom «flash card» på slutten av en økt vil gjøre at du reflekterer mer over det du leser samtidig som du holder motivasjonen oppe, da du vil klare å svare på flest mulige kort med dine medstudenter. Dette kan medføre gode faglige diskusjoner da det kommer frem andres perspektiver på faget som gjør at du får en større forståelse av faget. 

For å kunne få mest mulig utbytte av forelesningen du skal ha, bør man forberede seg litt i forkant, men på ulike vis. Noen kan se over Power Point som er lagt ut i forkant, andre noterer stikkord sammen i Google docs og andre ser over sammendrag i pensumbøkene til de kapitlene de skal ha forelesing til. 

Vi mennesker lærer på forskjellige måter og i forskjellig tempo. Noen kan lese en tekst en gang så husker vedkommende alt som står der, mens andre noterer underveis for å få best utbytte av det man leser.

Et godt tips fra meg vil være å bruke litt tid til å finne studieteknikken som passer deg og hvordan du jobber mest effektivt med faget. Det vil gi deg best mulig læringsutbytte og resultater. Dermed vil det å finne riktig studieteknikk være svært viktig for deg for å ha motivasjonen oppe under hele semesteret og jobbe godt med medstudenter. Finne en god studieteknikk tidlig, vil gi deg gode muligheter for å oppnå det du selv har som mål for semesteret. 

Arne Krokan som er foreleser i faget kom med mye interessante områder. Det at digitale plattformer er med på å overta arbeidet som vi mennesker har utført tidligere. Det å se helt fra den industrielle revolusjonen og frem til nå så har det skjedd en enorm utvikling med digitale plattformer hvor store roboter tar over tidligere arbeidsplasser til mennesker.  

Hva er en plattform?

En plattform er en forretningsmodell som skaper verdi for ulike grupper. Produsenter og sluttbrukere er plattformer som er til for å handle med hverandre. Selve plattformen tar over organiseringen av arbeidet. Slik det er i dag blir internett brukt hele tiden ved ulike sosiale plattformer som eksempelvis Instagram og Snapchat. Det handler om å markedsføre seg på riktig sted, slik at man treffer sin målgruppe og de kundene man ønsker å nå ut til. 

Instagram logo in space gray iPhone 6
Bilde hentet fra Unsplash

Arne snakket også om tillit og kom med en interessant definisjon der han sa «Tillit er vilje til å overtale kontroll med egne ressurser til andre i en situasjon der disse ressursene kan misbrukes eller ødelegges uten at vi kan overvåke eller kontrollere dette».  

Man skiller mellom ulike typer tillit som Affektiv og kognitiv tillit. Affektiv tillit handler om du har en dårlig eller god følelse. Kognitiv tillit handler om at kompetansen til menneske du har gjort avtale har den kompetansen som skal til for å kunne utføre arbeidet lovlig og på en korrekt måte. 

Vi lever i en verden som hele tiden er i endring og hvor teknologien utvikler seg raskt. For å kunne henge med i det som skjer vil det være viktig for oss å tilegne oss kunnskapen som skal til. Jeg vil i mitt neste innlegg snakke om kunstig intelligens som er et veldig viktig tema i tiden fremover. 

-Jens Kjernli Andersen

Kilder:

Arne krokan`s blogg

https://www.krokan.com/arne/

Studieteknikkene som gjør at du lykkes med studiene «ti tips til deg som ønsker å studere mer effektivt» 

https://studenttorget.no/index.php?show=41&expand=41,3795&artikkelid=20234

Digital studieteknikk «Hvordan lære i informasjonssamfunnet» Marianne Hagelia

Det å være student under Covid-19 pandemien

man operating laptop on top of table
Bilde hentet fra Unsplash

12. mars 2020 vil være en dag jeg ikke glemmer. Den snudde hverdagen totalt og hele Norge ble stengt ned på ulike vis. Det ble gjort mange permitteringer i ulike bransjer som medførte en usikker hverdag for mange. Studiehverdagen ble annerledes hvor vi ikke lenger fikk lov til å møte på skolen som vanlig hvor vi diskuterte pensum med andre medstudenter. Vi mistet undervisningen på skolen og måtte begynne å bruke Zoom hjemmefra som ble veldig nytt for oss alle. 

Jeg måtte prøve å gjøre det beste ut av situasjonen noe jeg klarte bra. Jeg er god til å prøve å  finne løsninger og ikke legge fokuset på det negative. Tanken som slo meg ganske raskt etter nedstenging på skolen var at jeg slapp reisevei en time til og fra skolen hver dag som gjorde at jeg fikk bedre tid til skolearbeid og jobb uten for mye stress i hverdagen. Ulempen var at det ble lite diskusjoner med medstudenter men vi begynte raskt å flytte diskusjoner til Zoom hvor vi fikk tik mye gode faglige diskusjoner sammen. Jeg så for meg ganske raskt da situasjonen ble utbredt at jeg fikk mer tid til å jobbe og bistå der så godt jeg kunne ved at jeg enkelt kunne strukturere hverdagen min bedre. 

Motivasjonen rundt forelesninger hjemmefra gikk ned da jeg likte mer å møte opp på skolen å kunne høre på de fysisk i klasserommet. Men jeg tenkte raskt at slik blir det nå en stund så måtte prøve å gjøre det beste ut fra situasjonen, noe jeg har selv klart veldig bra. Jeg ble fort litt mer ukonsentrert hjemme hvor lysten på å gjøre andre ting var tilstede, men jeg motiverte meg så godt jeg kunne på å holde fokus når det gjaldt og finne en god balanse. 

Etter en stund fant jeg ut at forelesningene ble tatt opp, da fikk jeg en tanke på at nå kan jeg bare se forelesningene «senere» i opptak slik at jeg kan gjøre dagen slik jeg vil ha den. Men fant raskt ut at det var smart å følge timeplanene og Zoom direkte slik at jeg ikke datt ut og måtte ta «skippertak» en gang iblant da jeg hadde fler fag samtidig. Dermed strukturerte jeg meg ved å stå opp tidlig om morgningen å følge timeplanen og forelesningene til angitte tidspunkt slik at jeg også kunne stille eventuelle spørsmål jeg lurte på angående faget og det faglige. 

Både jobb situasjonen min på sport 1 og student hverdagen ble rammet. Den første måneden fra 12.mars til midten av april ble det mindre jobbing enn vanlig for meg, som gjorde dagene lange og jeg var redd for hvordan dette ville utvikle seg fremover. Etter en måned var jeg godt tilbake på sport 1 med mye jobbing men med strenge krav og tiltak som ble iverksatt slik at vi kunne holde oppe og selge varer kundene etterspurte og trengte. Senteret jeg jobber på fikk kortere åpningstid en periode på våren for å redusere smitte og får å få litt mer kontroll over situasjonen vi sto ovenfor. 

Første måneden etter 12. mars ble det helt stille i butikken, men etter noen uker tok trafikken seg raskt opp igjen. Vi ansatte i butikken ble usikre på tiden fremover og så for oss det verste som kunne skje, som var å måtte stenge ned i en uviss periode. Men dette slapp vi heldigvis unna da trafikken dro seg tilbake til det normale, men med smittevernstiltak som måtte overholdes blant både kunder og ansatte. Kunder trengte varer, så vi måtte hjelpe til så godt vi kunne og tilby varene vi hadde i butikken. 

Det ble en krevende periode før eksamensinnspurt med mye jobbing for å holde butikken oppe med få ansatte, samtidig som jeg visste at jeg måtte gjøre mye skole for å kunne prestere godt på eksamen. Jeg strukturerte meg godt å kom ut av med både gode karakterer og mye innsats på jobb. 

Sport 1 butikken jeg jobber i er privat eid butikk så det gjorde det enda viktigere for min del for å hjelpe til mest mulig ved siden av skolen. 

Julehandelen i år ble annerledes enn før da den begynte mye tidligere, ofte er det slik at det er 2 skikkelige tøffe uker med mye salg før jul. Julehandelen 2020 startet mer i midten av november, som gjorde det enklere å kunne passe på at det ble holdt avstand og maks antall kunder i butikken om gangen. Julehandelen ble veldig bra totalt sett men en mer jevn handel som gjorde det bedre både for kunden sin opplevelse og for oss ansatte som måtte passe på tiltak som skulle overholdes.

I tillegg til eksamener som skulle gjennomføres, jobbet jeg som beskrevet en del i desember som førte til at jeg måtte strukturere hverdagen min godt. Etter ett veldig annerledes år som student har jeg gjort ekstremt mye lærdom rundt hvor godt jeg kan strukturere meg og hva jeg klarer å få til selv med fulltidsstudiet og mye jobb ved siden av. Tenke nye måter og være kreativ og finne løsninger både i skole og jobbsammenheng. 

blue and white labeled bottle
Bilde hentet fra Unsplash

Endelig er vaksinen klar, noe som vil gjøre det lettere i tiden fremover. Det vil ta tid før alle får vaksinen, men det vil stadig redusere smitten rundt i landet. Forhåpentligvis kan vi etterhvert utover våren kunne reise på skolen å møte venner og medstudenter hvor vi kan lære mer sammen og ha det mer sosialt rundt studiehverdagen vår.  Det vil gjøre skolen mer motiverende for meg og mange andre. 

« Eldre innlegg