Denne uka har vi fått i oppgave å lage en videoblogg om hvordan vi lærer best. Jeg og min gruppe har valgt å lage en felles film hvor vi kommer med ulike måter vi lærer best på. Det ingen fasit på hva som er riktig og galt her, alle lærer forskjellig, noe som gjør det interessant å kunne se alle de ulike måtene å tilegne seg kunnskap på best mulig vis.
I videoen forteller vi våre læringsmetoder basert på hvordan vi lærer best, som å ta notater underveis i forelesninger, være godt forberedt til forelesninger ved å gå igjennom ulike temaer vi skal ha under forelesingen, diskutere pensum med medstudenter og oss imellom og det å bruke teorien i praksis. Utover dette har jeg og mange andre tilført nye læringsmetoder som å gjennomføre sertifiseringer og skrive faglige blogginnlegg om temaene vi går igjennom i forelesninger.
Ved ønske om å se vårt videoinnlegg om våre læringsmetoder så kan det gjøres ved å trykke på denne linken.
Nå skal jeg i dette innlegget ta for meg kurset First Round som omhandler hvordan man ordner seg kontakter og de ulike fordelene som ligger bak ved å ha en mentor. Fordelen med kurset First Round og Digital markedsføring som valg emne har gitt meg, er at jeg står med en rekke kvaliteter som gjør veien videre mye enklere med tanke på jobbmuligheter og kunnskap jeg har tilegnet meg.
Hva innebærer First Round kurset?
Kurset omhandler det å skape sitt eget nettverk gjennom sosiale medier. First Round baserer seg på 8 ulike moduler som omhandler hvordan man skal få et stort nettverk via sosiale medier. Jeg skal snart gå igjennom de ulike modulene om hvordan man bygger et sterkt nettverk.
Facebook og Instagram er sosiale medier jeg har brukt i flere år. Her har jeg skaffet meg en god del kontakter mitt nettverk. Underveis i kurset Digital Markedsføring har jeg stadig fått bedre innsikt i å bruke Linkedin mer hyppig. Dette ser jeg nå resultatet av hvor jeg stadig knytter kontakt med medstudenter, potensielle arbeidsgivere og andre kontakter rundt meg som danner mitt nettverk som stadig blir større.
1.Din profesjonelle identitet
Det første steget First Round kurset tar for seg er hvem du er som «profesjonell» student. Når man har kommet seg ut i arbeidslivet og ferdig å studere som student er man allikevel ikke ferdig utlært. Det er nå man begynner å lære og skal anvende teorien man har lært virkelig i praksis. Det handler om å stå trygt der ute i forhold til den posisjonen du har fått i arbeidslivet.
Dette første steget tar for seg fem kvaliteter som vil være til god hjelp når du spør om hjelp fra andre i bransjen du jobber innenfor. Nå skal jeg kort nevne de fem ulike kvalitetene:
Empati: Se ting fra personen du oppsøker hjelp fra sin synsvinkel.
Nysgjerrighet: Vis din nysgjerrighet på dine opplevelser.
Takknemlighet: Vis takknemlighet ved sin tid.
Relevanse: Utdyp hvorfor samtalen er viktig for deg.
Respekt: Behandle personer som du ville ønsket dem skulle behandlet deg hvis du trengte hjelp av noen.
2. Å finne en mentor via Linkedin
Ved å bruke Linkedin aktivt er det et sted hvor du lett kan finne nye kontakter som er relevant for akkurat deg! Ut ifra modul 2 kan vi skille mellom tre ulike måter å finne kontaktene på.
Vi har «Perfect Overlap» som går ut på noen du identifiserer deg med fra skolen du går på. Eksempelvis mitt tilfelle ville det vært en tidligere student fra Markedsføring og Salgsledelse ved Høyskolen Kristiania.
Neste steg «Great Overlap» omhandler en student ved samme skole, men nødvendigvis ikke samme linje, men at personen har vært innom emnet markedsføring tidligere.
Steg tre «Similarities» kan være en person som jobber i selskapet du kunne tenke deg å jobbe i med lik utdanningsbakgrunn som deg.
Ved kontakt via Linkedin forklarer kurset at det er en mer effektiv og rask måte å kommunisere på. Man kommer enkelt og raskt i kontakt med den man ønsker å kontakte. I kurset i denne modulen kommer det frem noen «huskeregler» som er fine å benytte når man skal knytte første kontakt med en person. Meldingen bør inneholde Hvem du er, hvorfor du ønsker å sende melding til personen og hva du lurer på i forhold til personen. Det gjør at vedkommende ser hva du lurer på samtidig som du presenterer deg selv på en god og effektiv måte.
4.Koordinering
Her forklarer kurset at det omhandler å gjøre det enkelt med tanke på å ta kontakt. For at det skal være enkelt for vedkommende å ta seg tid til å snakke med deg er det spesielt viktig å ta hensyn til andre. De fleste har en nokså hektisk hverdag, dermed er det ikke alltid mye tid til overs som gjør at du må respektere andres tid.
5. Navigasjon
Navigere samtalen, være forberedt og kunne gi god informasjon om deg selv.
I forhold til å navigere samtalen så vil det være smart å være godt forberedt med å ha gjort gode søk på forhånd og eventuelt skrevet ned ting man lurer på i forkant av samtalen. Selve samtalen går over fire steg som omhandler en start, introduksjon, spørsmål og en avslutning.
6.Opptre profesjonelt
Informasjonen om deg selv bør være kort og konkret og kurset nevner fem punker som sier; Hvem du er, dine interesser, hvor langt du er i arbeidslivet så langt, hvor man befinner seg per dags dato og hva du ønsker å oppnå med selve samtalen. Det er viktig å se hva vedkommende du snakker med ser som viktig å vite om deg i forhold til om personen ser samtalen som meningsfull.
7.Research
Dine forberedelser blir lagt frem som du gjør i forkant med tanke på at du står godt forberedt før du skal ha en samtale med din mentor. Mine eller dine spørsmål som du skal ha til din mentor bør deles inn i tre ulike kategorier som omhandler min reise med tanke på valg som er tatt basert på hvor du står i dag. Neste kategori omhandler min eller din reise så langt i arbeidslivet mens den siste kategorien omhandler hvilke råd din mentor vil gi deg videre med tanke på muligheter du har der ute.
Ut ifra samtalen du har hatt med personen som har «din fremtidige jobb» har du fått mye info om hva som skal til og hva som kreves for å komme dit hvor vedkommende er i dag basert på min nåværende karriere. Her vil det å kunne vise takknemlighet ovenfor samtalen i etterkant ved å sende en mail via Linkedin og vise til at man ønsker å opprettholde kontakten videre om det er nye ting man lurer på i forhold til «drømmejobben» man etter hvert ønsker å nå. Ved å gjøre dette oppnår jeg/du at vedkommende føler han blir satt pris på ved at du tar deg tid til å se tilbake på gode anbefalinger og råd du fikk under samtalen med mentoren din.
Kort oppsummert vil jeg si at dette kurset har gitt meg mye nytt i forhold til hvordan man ordlegge seg og hva som skal til for å oppnå det man ønsker. Det som er viktig å ha i bakhånd er at vedkommende som man har vært i kontakt med har sannsynligvis stått i samme situasjon selv, dermed ønsker personen å dele sine erfaringer med deg.
Helt til slutt vil jeg nevne at jeg ikke selv har noen personlig mentor ennå, men at jeg har og har hatt faglige faddere som har hjulpet meg på veien som student. Disse har gitt meg gode tilbakemeldinger på spørsmål som har dukket opp. Det har gjort at jeg har mestret skolen mye bedre enn jeg fryktet og har fått en god studieteknikk som har gjort at jeg jobber godt, effektivt og strukturert med skolearbeidet.
Nå har jeg kommet til del 3 av kurset digital markedsføring som omhandler E-Varehandel. Under dette emnet skal jeg skrive ulike blogginnlegg om ulike temaer vi går igjennom. I dag skal jeg snakke om OKR styringssett. Dette er nytt og ukjent for meg og sikkert mange andre der ute. Jeg vil snakke om hva OKR er og hva det brukes til i ulike bedrifter og selskaper.
Hva omhandler OKR?
OKR omhandler et system for gjennomføring. Med dette menes det at å skape ideer er enkelt, men å gjennomføre ideene er mer utfordrende. OKR står for Objective, Key Results og defineres som et styringssett for ulike selskaper som knytter mål, team og medarbeidere sammen for å omsette en strategi i målbare resultater (Inevo, Karl Phillip Lund).
Fordelen med OKR er at systemet er med på å kunne forbedre kommunikasjonen internt i selskapet ved at alles mål tilgjengelig gjøres for alle innad i selskapet. Selve kulturen i bedriften i form av ledelse og struktur vil ikke OKR erstatte, men har man det grunnleggende i orden vil OKR være med på å hjelpe bedriften opp til neste steg.
Objective omhandler hva selve bedriften ønsker å oppnå, det vil si at oppnåelsen bør være spesifisert konkret slik at det enkelt kan vises hva oppnåelsen innebærer (Inevo, Karl Phillip Lund).
Key Results – Hvordan bedriften skal kunne oppnå dem de ønsker
Key results omhandler veientil det bedriften ønsker å oppnå. For å dermed kunne nå det objective bør det være bruk av spesifikke talldrevende mål som gjør det objective klart oppnåelig.
OKR er det flere ulike bedrifter og selskaper som benytter seg av. De som benytter seg av OKR skaper ofte enklere en suksess ved at de gjør riktige prioriteringer og fokuserer på de målene som er med på å skape suksessen for bedriften. Eksempelvis Facebook, Linkedin, Netflix, Spotify og Google er selskaper som benytter seg av gjennomføringssystemet OKR (Inevo, Karl Phillip Lund).
Hvordan benytter bedrifter seg av Objective Key results?
Selskaper som benytter seg av OKR får det enklere med å styre bedriften eller selskapet. Med dette omhandler det større engasjement og en betydelig høyere gjennomføringskraft som er med på å påvirke selskapet i riktig retning (dig2100).
Ofte er det slik at de hardtarbeidende og engasjerte menneskene får til å skape suksessrike selskaper de jobber innenfor. Nettopp fordi dems personlige mål samsvarer med målene selskapet jobber mot. Da føles det mer riktig for vedkommende å jobbe hardt mot de rette verdiene en selv også mener er riktige. Det gjør også at selskapet jobber hardt mot store mål som er satt som de oppnår suksess med.
Det finnes noen hovedfordeler i forhold til OKR som er viktige for å kunne oppnå suksess, nå skal jeg nevne de viktigste;
Påse at alle i bedriften får vite hva som er det viktige.
At målene blir prioritert i riktig rekkefølge og kommer opp til alle ansatte.
Alle innad i bedriften vet hva som foregår til enhver tid.
Det handler om å lage en kort og presis setning om hva selve temaet ønsker å oppnå. Da vil man kunne få til en god Objective ved at den gir mening for ditt valgte tema og deg selv. For å kunne få til en god objective vil det å sette en tidsbestemt periode hvor du skal kunne nå målet på vært smart. Nettopp fordi det gir deg en frist som gjør at selskapet må utarbeide en plan og strategi for å nå målet innenfor den bestemte perioden. I min del av dette emnet så skal vi sette opp en nettbutikk i grupper hvor vi skal fysisk selge produkter eller tjenester. Et godt eksempel på objective kan da være
Starte en nettbutikk som gir enkel brukervennlighet og som gir suksess.
Hva skal til for å lage gode Key results?
Key results lages etter gode Objectives, hvor selskapet skal skape strategien for hvordan du skal gå frem for å kunne nå målene selskapet/du har satt deg. Her handler det om å få strategien mot målet til å samsvare med Objectives. Et eksempel på Key results basert på at min gruppe skal starte nettbutikk kan være:
Oppnå 15 solgte enheter eller tjenester innen 1.kvaral.
Pass på feil som enkelt kan gjøres!
En god hovedregel er å ikke lage for mange mål som skal fokuseres på samtidig, det gjør at mange selskaper ikke får det helt til. Det vil være lurt å ha noen store gjennomtenkte mål som kan virke urealistiske med en gang. Nettopp derfor er det viktig at de er spesifikke slik at man vet når målet er nådd eller om det ikke er nådd slik selskapet ønsker.
OKR som et system for gjennomføring, så må man vite at målene en bedrift eller virksomhet setter seg ikke skal være avhengig av noen andre. Det vil si at hvis er mål ikke skulle bli oppfylt skal ikke dette påvirke en annen part på noen vis. Innad i virksomheten er det opp til de ansatte om hvilke mål som oppnås i hvilken grad de er spesifisert som de viktigste målene bedriften har satt seg.
For å kunne oppnå høye og gode resultater kreves det at selskapet eller bedriften setter seg høye oppnåelige mål hvor alle har like stor kontroll på hva som er målene innad i selskapet. Det medfører at alle jobber sammen med strategien som skal gjøre målet som er satt mulig innen en tidsbestemt periode.
Det handler om å ha alle ansatte med på samme «plan» og påse at alle er klar over hovedmålene og strategien som er valgt i forhold til arbeidet fremover. Det skaper gode resultater og en raskere og sterkere suksess.
Kilder:
Inevo, OKR målstyring – et system for gjennomføring i 2021 av Karl Phillip Lund. 18 Desember 2019. Hentet 05.04.2021
I dette blogg innlegget skal jeg legge føring på hvilke FNs bærekraftsmål som er mest relevant med tanke på Varner gruppen som et av Europas største tekstilkonsern innenfor mote og design.
Ut ifra FNs 17 bærekraftsmål mener jeg at noen utvalgte er relevante for tekstilkonsernet. Bærekraftsmål 8 som omhandler anstendig arbeid og økonomisk vekst som blant annet omhandler det å skape trygge og gode arbeidsplasser. For å nettopp skape dette vil konsernet dra fordel av å gi sine ansatte en lønn som står til jobben de utfører. Det medfører gode arbeidsplasser med tanke på at de beholder sine trofaste ansatte da de føler seg godt ivaretatt innenfor konsernet. Varner gruppen jobber mot å kunne opprettholde den økonomiske veksten basert på sin bærekraftige utvikling. Det skjer blant annet gjennom produksjonen av Varners tekstilprodukter som foregår i India, Vietnam og Bangladesh. Her blir det gjort grundige vurderinger før noe gjøres med tanke på at bærekraft er i et stort fokus for konsernet.
Bærekraftsmål 12 som omhandler Ansvarlig forbruk og produksjon vil være relevant med tanke på at Varner gruppen er et tekstilkonsern og produserer dermed tekstiler. Tekstiler og klesproduksjon generelt har store klimautslipp som gjør dette bærekrafts målet relevant for Varner gruppen.
Varner som et stort tekstilkonsern ønsker å minske ressursbruken og klimautslippene i dems produksjonsprosess. De gjør ulike tiltak som skal begrense utslipp og prøver å lage en ordning rundt gjenbruk av tekstiler som kan gjøres til nye produkter. Som igjen medfører mindre produksjon av nye tekstiler hvor konsernet kan dra nytte av brukte tekstiler som de gjenvinner til nye produkter gjennom sin bærekraftige utviklingsprosess.
Delmål 12.5 beskriver innen 2030 så skal avfallsmengden betydelig reduseres, gjennom forebygging, gjenvinning og ombruk. Varner ønsker å unngå et bruk & kast samfunn innenfor kles bransjen som dem driver stort med. Det handler om å forlenge levetiden på klærne ved at de får et nytt liv gjennom re-produksjon av gamle og brukte tekstiler. Dette øker igjen den økonomiske veksten til Varner i form av at avfallsmengden reduseres betraktelig og de bruker mindre ressurser på å om å produsere produkter til nye og moderne klær. Kundene blir stadig mer opptatt av å kjøpe klær som re-produsert og gjenvunnet på bærekraftige løsninger.
Delmål 12.8 viser til innen 2030 skal man sikre at alle mennesker i hele verden har relevant informasjon og forståelse innen bærekraftig utvikling (FN sambandet, bærekraftsmål 12, delmål 12.5 og 12.8). Varner vil kunne dra en stor fordel av dette med tanke på at fler og fler bruker bærekraftige selskaper og ønsker å være med som en del av bærekraftige utviklingen. Varner jobber sterkt mot bærekraftig utvikling som kunder og potensielle kunder i fremtiden vil legge mer og mer vekt på som medfører langsiktig økonomisk vekst for tekstil konsernet basert på gode tiltak de iverksetter underveis i sin utviklingsprosess.
Til slutt vil jeg nevne bærekraftmål 6 som omhandler rent vann og gode sanitetsforhold med tanke på at Varner som tekstilkonsern er bruker av store mengder vann under sin produksjonsprosess. Tekstil og kles produksjon trenger store mengder vann ved sin produksjonsprosess som gjør at Varner som tekstilkonsern jobber med å minske bruken av vann. Det finnes mye kjemikalier i vannet som avgir utslipp som Varner jobber med å minske, for at mennesker som bor i nærområdet hvor produksjonen foregår skal få rent, trygt og godt vann på lik linje med andre som bor i andre områder.
Kilder:
FN Sambandet. 08.01.2021 (Hentet 15.03.2021)
https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal
FN Sambandet. Bærekraftmål, «anstendig arbeid og økonomisk vekst» (Hentet 15.03.2021)
Etter å ha kommet godt i gang med del 2 av kurset innenfor Digital Markedsføring har jeg fått god innføring om Grønn vekst og strategitrappa. I dette blogginnlegget skal jeg vurdere Varnergruppen opp imot strategitrappa for grønn vekst i forhold til konsernet som helhet og mine egne refleksjoner rundt det store motekonsernet.
Strategitrappa baserer seg på 6 ulike trinn, jeg skal gå igjennom alle trinnene i forhold til Varnergruppen.
Første steget handler om de utvendige faktorene som vil si det som syntes for allmenheten med tanke på bedriftens miljøprofil. Varner gruppen som et av Europas største motekonsern innen tekstil ser jeg tydelig at det er et konsern som ønsker å fokusere på bærekraft og utvikling. På sin egen nettside har de egen fane for bærekraft og deres utvikling rundt dette området. Jeg ser helt klart at konsernet tar og har tatt samfunnsansvar i form av miljø ansvar og klima endringer ved produksjon som er med på å kunne bidra til et bærekraftig samfunn.
Neste steg i strategitrappa er hus rengjøring som omhandler det å rydde opp internt i virksomheten/konsernet. Ulike tiltak som vil være sentralt her er å gjenbruk, resirkulere, mer bærekraftig transportsystem, redusere avfall og utslipp. Varner gruppen har en rekke ulike konsepter, blant annet Cubus. I forhold til gjenbruk vil det være tiltak som kan iverksettes i form av å ha en «gjenbruksdunk» i butikkene hvor kunder kan resirkulere sine plagg. Ved levering av klær til gjenbruk kunne det vært laget et rabattsystem på nye produkter. Dette vil medføre et mindre «bruk og kast» samfunn som vil gjøre Varner gruppen og Cubus konseptet mer bærekraftig. Samtidig ser man at konseptet fokuserer på bærekraft i form av gjenbruk som gjør posisjonen enda sterkere i samfunnet.
Neste steg som befinner seg midt i den grønne strategitrappa er leverandørkrav, denne omhandler det å kjøpe mindre, men gjøre bedre kjøp fra bedre leverandører. For Varner gruppen sin del vil det være viktig å ha gode samarbeidsforhold med sine leverandører og påse at de oppnår de grønne kravene som konsernet har satt som mål. Dette vil være viktig for å kunne oppnå bærekraftig utvikling med tiden som kommer.
Bilde hentet fra Video: Lederens vektøykasse: Fra grønnvasking til grønn vekst, Per Espen Stoknes
Det fjerde steget omhandler driftsomlegging som vil si å utvikle bedre styringssystemer og erstatte ressursbruk med informasjon. Varner gruppen som et enormt stort konsern med mange ansatte vil det omhandle å få videre drift i retning bærekraft noe de er på god vei til selv om de har mye å lære. Varner gruppen setter seg store mål og jobber mot disse ved hjelp av teknologi og nykommene informasjon som stadig kommer inn og blir utviklet på ulike sett og vis.
Steg fem handler om produktportefølje som vil si omlegging av produkt/tjenesteportefølje til «grønt», som for eksempel emballasje og fornye design. Varner gruppen har produkter med «Svanemerket» som indikerer miljøbevisste produkter. Dette var noe Varner lanserte ved sine produkter allerede i 2015 (Varner bærekraft, 2021).
Det siste steget i strategitrappa for grønn vekst har vi forretningsmodell som omhandler det å fokusere på bærekraft og bærekraftig utvikling gjennom hele selskapet eller bedriften. For Varner gruppen så er bærekraft godt integrert i konsernet og de jobber for å stadig utvikle en mer bærekraftig produksjonsprosess som igjen vil medføre økonomisk vekst og mer miljøbevisste produkter på lengre sikt.
Fra et bærekraftig perspektiv er Varner gruppen et tekstilkonsern som har bærekraftig utvikling i hovedfokus. De jobber mot langsiktige mål og ønsker å skape en mer bærekraftig produksjonsprosess som medfører mer bærekraftige produkter med tiden som kommer.
Kilder:
Nygaard, Arne. (2019): Grønn markedsføringsledelse: Om bærekraftig entreprenørskap, strategi og markedsføring.Bergen: Fagbokforlaget
Lederens verktøykasse: Fra grønnvasking til grønn vekst, Per Espen Stoknes
Denne uka startet vi opp med Sosial Kommunikasjon som er del 2 av kurset Digital Markedsføring. Jeg skal ta for meg Varner Gruppen med tanke på bærekraft og utviklingen rundt det. Varner gruppen er et konsern med 1400 butikker fordelt på 6 land, blant Nord Europas største motekonserner. Konsernet har til sammen 11 000 medarbeidere som jobber for de ulike motekjedene Cubus, Dressmann, Urban, Wow, Levis Store, Nike store, Carlings, Bik Bok og Volt (Varner, Om oss).
Ut ifra varner gruppen sin nettside ser jeg at bærekraft er noe de jobber hardt for. Oppnå en mer bærekraftig fremtid ved mer bærekraftige produkter og bærekraftig produksjon. Varner gruppen er et tekstilkonsern hvor de har ulike konsepter å jobbe mot. Merker som Nike, Carlings, Cubus, Bik Bok og Dressmann.
Varner gruppen ser på bærekraftig utvikling som «kjernen av vår virksomhet» (Varner, bærekraft). Konsernet tar gjensidig ansvar blant klima, miljø og mennesker. Det medfører store mål og strategier som skal gjennomføres for å oppnå den bærekraftige utviklingen og målene som blir satt i form av Mennesker, Miljø, Dyrevelferd, Materialer ved produksjon og Samarbeid & nettverk.
Konsernet jobber for å kunne bidra til mer bærekraftig fremtid med tanke på å forebygge negativ miljøpåvirkning fra våre produkter gjennom hele prosessen. Hele produktutviklingsprosessen baserer seg på å ta gjennomtenkte valg for at fotavtrykket skal bli mindre (Varner, Miljø).
Konsernet har satt seg ulike mål mot den bærekraftige utviklingen. Et av målene omhandler at de skal bruke 100% mer bærekraftige fiber innen 2030. I forhold til produksjonen var tekstiler jobber de kontinuerlig med å påse at ulike miljøreguleringer overholdes hos leverandørene våre. Klesfabrikkene er pålagt til å kontrollere bruk av kjemikalier underveis i prosessen for at alt blir gjort riktig i forhold til strenge prosedyrer (Varner, Produksjon).
FNs bærekraftsmål mot Varner Gruppen
FNs 17 ulike bærekraftsmål er med på å kunne stoppe klimaendringene innen 2030. I forhold til konsernet Varner Gruppen ser jeg at bærekraftsmål 12 er veldig relevant med tanke på at de produserer og forbruker ulike kjemikalier i sin produksjonsprosess av tekstiler. FNs bærekraftsmål nummer 12 omhandler «Ansvarlig forbruk og produksjon» som vil si bærekraftig forbruk og produksjon med færre ressurser (FN-SAMBANDET, Ansvarlig forbruk og produksjon).
For Varner Gruppen sin del vil nettopp dette å ha økt produksjon og forbruk med færre ressurser til stede være løsningen med den bærekraftige utviklingen. Klimautslippene og ressursbruken må minskes ned som igjen vil føre til økonomisk vekst for konsernet og samfunnet generelt på ulike sett og vis.
Jeg vil avslutningsvis konkludere med at konsernet Varner Gruppen har bærekraft i hovedfokus. Alt fra transport til produksjon er de opptatt av å bruke minst mulig ressurser samtidig som mengden produksjon øker. Det medfører igjen mer transport hvor de bruker gode løsninger som skipsfrakt hvor de får med store mengder fra produksjonslandene på et skip. Konsernet reduserer stadig mer flyfrakt og prøver å få mer via tog og båtfrakt. Konsernet ønsker å oppnå mest mulig miljøvennlig fraktmetode som mulig, noe konsernet er på god vei til å få til (Varner, transport).
Ved å være bevisst på bærekraft gjør at konsernet vil oppnå fremtidig vekst ved bruk av mindre ressurser basert på bedre kjemikalier som brukes under produksjonen. Det er mye som skal tenkes på fra produksjonsfasen til produktet er i butikk, alt fra emballasje, typer tekstiler og kjemikalier til transport. Dette er i hovedfokus for konsernet som gjør at de oppnår en mer bærekraftig produksjonsprosess.
Kilder:
Nygaard, Arne.2019: Grønn markedsføringsledelse: Om bærekraftig entreprenørskap, strategi og markedsføring. Bergen: Fagbokforlaget
Varner
https://varner.com/no/sustainability/miljoe/
FN-SAMBANDET. FNs bærekraftsmål. 08.01.2021
https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal
FN-SAMBANDET. FNs bærekraftsmål, Ansvarlig forbruk og produksjon. 07.01.2021
Første delen av kurset Digital Markedsføring har gitt meg mye interessant i forhold til hvordan det digitale samfunnet endrer seg med teknologien. Det er veldig spennende å se hvor raskt utviklingen skjer og hva som faktisk skjer. Jeg har opprettet meg en faglig blogg i kurset som har vært veldig lærerikt med tanke på at jeg kontinuerlig må levere innen en tidsfrist samtidig som jeg har skrevet rundt de ulike temaene vi har vært igjennom i kurset. Det har gitt meg bedre forståelse av faget samtidig som jeg lettere ser et helhetlig perspektiv på hva digital markedsføring innebærer.
Jeg har lært meg å håndtere en faglig blogg og skrive faglige innlegg hver uke hvor jeg har hatt ulike temaer å skrive om. Dette har gjort at jeg har fått et bedre læringsutbytte ved at jeg i etterkant av hver forelesning har skrevet om temaet vi har snakket om. Jeg har dermed fått reflektert mer over hva foreleser Arne Krokan og Marianne Hagelia har sagt ved at jeg har fått skrevet gode innlegg om mange interessante områder.
Jeg personlig har fått et mye bedre læringsutbytte ved denne skrivingen ved siden av lesing og forelesninger. Virkelig fått brukt det faglige i kurset til innlegg om ulike områder. Utviklingen av kunstig intelligens hvor det stadig blir mer maskindrevende jobber og selvkjørende biler gjør det spennende å se hvordan fremtiden blir. Jeg syntes dette har vært veldig spennende å skrive om og se den stadige utviklingen i samfunnet. Jeg ser både fordeler og ulemper med teknologien og det jeg har lært i kurset. Vi øker produktiviteten i markedet på mange områder men samtidig gjør vi så flere mister jobbene sine ved at roboter og maskiner overtar dems nåværende arbeidsplasser.
Interessante temaer:
Disse ulike samfunnsperspektivene syntes jeg er spennende å følge med på. Vil samfunnsutviklingen føre til større arbeidsledighet på grunn av mer effektivisering ved bruk av roboter og komplekse maskiner?
Jeg syntes det selv er vanskelig å svare konkret på denne problemstillingen slik det er i dag, men ser jeg på utviklingen så går det mer i denne retningen i flere ulike bransjer.
Jeg vil nevne kort innleggene Marianne Hagelia hadde med oss i dette kurset hvor hun sa utrolig mye interessant rundt digital studieteknikk. Jeg har selv reflektert mye rundt dette hvordan jeg lærer best og får mest mulig ut av en forelesning. Det finnes mange mulige måter, men jeg fant min gode rutine etter å ha hørt på Marianne snakke og lest hennes egne bok om «Digital studieteknikk». Jeg personlig noterer i Google docs dokument med flere medstudenter underveis i forelesningen hvor vi kommer med ulike notater og ser en sammenheng med det vi noterer ned som gjør læringsutbyttet for meg enda større. Dette syntes jeg var veldig lærerikt og gjorde det mye enklere for meg å jobbe godt med de ulike temaene i kurset.
Alt jeg har lært i kurset har gjort meg mer bevisst i det digitale samfunnet. Jeg resonerer og tenker mer over hva som kommer opp når jeg eksempelvis søker på Google eller når jeg bruker en selvbetjent kasse på butikken. Utrolig å se hvor godt vi blir overvåket på nett og hva som blir lagret av data om oss, nesten litt skremmende. I forhold til selvbetjente kasser er det gøy å se hvor lett det er å betale og skanne varer selv som frigjør en hel arbeidsplass i samfunnet. Jeg tenker mer på konsekvenser enn hva jeg gjorde før for en måned siden, hvilke arbeidsplasser som faktisk er på vei til å gå tapt og hvor godt internettet kjenner oss når vi søker på noe. Utrolig spennende å følge med på.
Avslutningsvis vil jeg oppsummere første del av kurset Digital Markedsføring som ekstremt lærerikt og utrolig spennende. Jeg har lært meg mange nye studieteknikker som fungerer godt og effektivt som gjør studiehverdagen lettere for min del. Jeg har også lært mye i forhold til det digitale samfunnet vi lever i og utviklingen som skjer og konsekvensene som ligger bak. Temaene som fanget meg aller mest var nok kunstig intelligens og utviklingen av dette. Jeg har gjort masse refleksjoner fra forelesning til forelesning som har gjort at jeg sitter igjen med masse ny lærdom innenfor faget Digital Markedsføring. Jeg gleder meg til fortsettelsen av faget Digital Markedsføring.
Nå skal jeg forklare hva som omhandler blokkjeder og hvordan det fungerer med tanke på teknologien som stadig endrer samfunnet.
Hva omhandler en blokkjede?
En blokkjede omhandler en mengde data som er med på å øke sikkerheten og effektiviteten til ulike bransjer innenfor regnskap og økonomi. Selve sikkerheten og effektiviseringen er med på å styrke transaksjonene som gjøres. For at dette skal gjøres mest mulig sikkert vil den nykommene informasjonen bli gått igjennom av nettverket ved at det blir godkjent slik at man ser at transaksjonen ikke er falske.
Etter stadig flere godkjente transaksjoner vil datagrunnlaget for databasen øke, det vil si at blokkjeden blir stadig større med fler «blokker» når transaksjonene går igjennom nettverket og blir godkjent.
En blokkjede gir flere muligheter ved hjelp av teknologien, blant annet at vi kan automatisere arbeidsoppgaver innenfor økonomi. De partene som er innad i kjeden har tilgang til informasjonen som sendes rundt til de aktørene som er involvert. Når ny informasjon kommer inn til kjeden vil alle involverte få denne informasjonen.
De ulike blokkene inneholder ulik informasjon hvor de har hver sine «unike» kode for hver blokk. Dette gjør at hver blokk og hele blokkjeden blir sikker ved at informasjonen i hver blokk indentifiseres av selve koden på blokken.
Hva brukes en blokkjede til i Norge?
Ut ifra en artikkel hentet fra deloitte finner jeg bruksområder til blokkjeder som kan brukes i Norge. Her kommer de med ulike eksempler ved bruk av blokkjeder og hva man må tenke over ved bruk av denne type teknologi.
Bilde hentet fra Arne Krokan sin forelesning
Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon
Ved innleggelse av en pasient på sykehus oppstår det mye viktig informasjon som det bør holdes god kontroll over. Det kan være sykemeldinger, røntgen, resepter eller andre typer allergier. Hvis man tar i bruk blokkjedeteknologien vil faren for avvik bli borte og informasjonen kan ligge tilgjengelig for pasienten. Ved bruk av denne type teknologi vil sykehuset og helsevesenet generelt ta bedre beslutninger som er grundig gjennomtenkt. Det vil si at det blir en gjennomsiktighet i dokumentasjonen.
Spore betalinger og øremerkede bistandspenger
Deloitte kom med et forslag til at alle offentlige penger ble vekslet inn til «NOK coin», som er en valuta som er sporbar. Da kunne man ha fulgt hele reisen fra pengene gikk ut fra offentlig sektor til dem ble vekslet inn til norske kroner. Med denne tankegangen kan det være skummelt fordi en valuta kan svinge mye i verdi, dermed vil denne tankegangen ikke være svært lønnsom.
Sikre konsistens i offentlig data
Her kommer Deloitte med et godt eksempel ved bruk av teknologien bak blokkjeder ved registrering av eierskap og eiendom gjennom offentlig grunnbok som forvaltes av kartverket. Ved bruk av denne blokkjedeteknologien holder man orden på radon, ras og brannfare ved at det samsvarer med de ulike registrene.
-Jens Kjernli Andersen
Kilder:
Deloitte «Hva er blokkjeder og hva kan det brukes til?»
I det siste blogginnlegget skrev jeg om den digitale plattformtjenesten Vipps og utviklingen av plattformtjenesten med tanke på å senke transaksjonskostnadene. Nå skal jeg ta for meg fenomenene filterbobler og ekkokammre og forklare disse og hvordan de oppstår ved bruk av internett.
Filterbobler handler om tilgangen vi har til informasjon gjennom internett og sosiale medier. Det vi mennesker søker på og vårt interessefelt kommer opp som reklame og gir lett tilgang på alle mulige internettkanaler. Gjennom en dag er vi inne på mange ulike sosiale medier hvor vi ser interessante overskrifter eller er nysgjerrige i form av for eksempel en artikkel. Alt vi gjør via internett får filterbobler tilgang til som finner aktuelle saker og felt som de ser du er interessert i basert på de «klikkene» du gjør.
Det er slik at vi ser videoer på internett, deler dem hvis vi syntes dem er bra slik at andre kan få muligheten til å se videoen. Ved hjelp av algoritmer blir våre interessefelt lagt lengst frem slik at vi ofte klikker inn for å se hva vi syntes om det som ligger på skjermen. Vi kan tenke litt over det, egentlig føltes det som vi er overvåket til enhver tid, noe vi faktisk er ved bruk av sosiale medier og internett generelt.
Hvis jeg og en venn står ved siden av hverandre og søker på akkurat det samme på internett får vi ofte to ulike søk. Det viser seg at internettet finner akkurat det som er mest aktuelt for deg og det som passer deg best ved form av lagrede data om deg og dine interessefelt.
Ekkokammer får vi ved selve filtreringen som algoritmene gjør for oss. Det vil si at hvis det er en nettside eller en serie man interesserer seg for vil det automatisk komme frem mange ulike tekster basert på interessefeltet ditt.
Konsekvenser ved filterbobler og ekkokammer ved Digital Markedsføring
Konsekvensene jeg tenker på er at vi som mennesker må vurdere mer hva vi søker på og leser via ulike sosiale sider og via internett slik at vi selv kan vurdere hva vi egentlig mener selv. Slik det er nå blir vi ofte «overstyrt» av algoritmene som gjør at vi ikke trenger å måtte tenke på hva vi selv mener fordi algoritmene finner vår gode mening basert på dataene vi søker og bruker på ulike nettsider og sosiale medier.
Det er slik at vi mennesker ikke liker å gå utenfor vår egen «komfortsone», det trenger vi ofte heller ikke gjøre da vi har algoritmene med oss som hjelper oss med å ta beslutninger vi ser oss enig i men innerst inne ikke er helt enig i. For å unngå ubehaget gjør vi det ofte på den måten.
Når vi ser på politikken så finnes det mange ulike meninger og synspunkt rundt ulike temaer. Vi havner i en filterboble med mange andre mennesker som tenker som oss og har samme synspunkt på saken. Det medfører at vi ofte ikke leser synspunktene fra en annen vinkel for å kunne se hva andre har å si om teamet. Det ender til slutt med at vi tror på det vi mener i vår filterboble i en gruppe mennesker, selv om det finnes flere andre perspektiver rundt temaet som vi utelukker da vi er i vår egen filterboble.
I mitt neste innlegg skal jeg snakke om blokkjeder og hvordan dette kan bli brukt i Norge.
I dette innlegget skal jeg snakke om digitale plattformtjenesten Vipps og hvordan teknologien har utviklet denne betalingsløsningen. For at det skal være lettere å forstå Vipps som digital plattformtjeneste skal jeg først fortelle litt om hva en digital plattformtjeneste faktisk er.
Digital Plattformtjeneste
En digital plattformtjeneste beskrives som en forretningsmodell basert på nyskapende teknologi hvor det skapes verdi mellom to eller flere grupper. Teknologien bak plattformtjenesten blir selve «fundamentet» for en digital plattformtjeneste, men samtidig er det ikke bare teknologien som er med på å utgjøre plattformen. Man er helt avhengig av brukere og nye brukere som vil se tjenesten som interessant. Det vil skape effekt i den digitale plattformtjenesten hvor verdien øker etter hvor flere brukere plattformtjenesten får. Nå skal jeg ta for meg digitale plattformtjenesten vipps og vise funksjoner og hvilke aktører som bruker denne tjenesten.
Vipps ble lansert i 2015 av DNB som var først ute med plattformtjenesten til sine brukere. Etter kort tid ble dette en enkelt, raskt og godt betalingsmiddel for de fleste. Det startet med at man kunne sende penger til andre personer så lenge man var DNB kunde, men det endret seg raskt. Slik det er i dag har de aller fleste banker Vipps som betalingsmetode. Etter et par år ble det lansert flere tjenester via vipps hvor man kan betale regninger, handle på nett ved betaling via vipps og ha faste betalinger som går ut via vipps appen. For å kunne bruke appen raskt og enkelt kan man verifisere Face ID eller benytte en personlig kode, dette fører til at appen blir mer sikker og brukervennlig.
Jeg ser en stor utvikling av den digitale plattformtjenesten i form av flere tjenester betalingsløsningen gir og hvor enkelt det er å kunne betale en regning eller sende penger til andre. Brukervennligheten har økt raskt og Vipps har blitt dominerende i markedet ved at utviklingen har skjedd nokså raskt.
Vipps har delt privatkunder og bedriftskunder i 2 ulike apper, disse kalles for «vipps bedrift» og «vipps for privatpersoner».
For bedrifter som eksempelvis driver egen butikk er vipps et godt betalingsverktøy hvor kunden kan vippse butikken direkte ved dems vipps nummer. Noen ganger er det slik at kunden glemmer sine betalingsmetoder hjemme men har kun telefon i nærheten, da er vipps løsningen hvor kunden vippser beløpet vedkommende skal betale.
Selve vipps nummeret har ingen gebyrer, men selve kjøpesummen har en innvirkning. Du som butikk betaler da 1,75% av kjøpesummen til kunden.
Vipps for privatkunder har et maks beløp på 5000 kroner om man skal vippse uten gebyr. Ved beløp over denne summen blir det et gebyr ut ifra hvor mye du vippser. Ellers er det helt kostnadsfritt å vippse ulike mennesker. Fungerer på en rask og enkelt måte hvor mottaker får pengene direkte inn på sin konto.
I forhold til vipps faktura vil fordelen være at kunden kan betale og godkjenne regningene sine hvor de ønsker. Enten man er hjemme eller i bilen. Betalingen skjer raskt og enkelt som medfører bedre likviditet for bedriften man betaler til.
Ved handling over internett er vipps blitt en sentral betalingsmåte for mange nettsider. Det gjør det mer brukervennlig for kunden, med en rask og enkel betalingsmetode hvor du godkjenner betalingen via telefonen. Brukervennligheten er ekstremt høy og betalingen skjer raskt.
Skjermbilde hentet fra Vipps«Våre løsninger for bedrifter, organisasjoner og lag».
Hva gjør Vipps for å redusere transaksjonskostnadene?
Vi skiller mellom 6 ulike transaksjonskostnader som man bruker for å senke transaksjonskostnadene til forbrukerne. Min foreleser Arne Krokan beskriver godt de ulike stegene i sin egen bok som heter «Nettverksøkonomi, 2013». Jeg skal vise alle stegene ut ifra den digitale plattformtjenesten vipps.
Søkekostnader handler om å finne ut alle ulike alternativer man har til rådighet før man går til kjøpet av produktet eller tjenesten man har funnet frem til. I forhold til vipps så har man mCash og MobilePay som alternativer.
Informasjonskostnader handler om at man må ha mer informasjon om produktene og en virksomhet som er godt plassert i markedet. Vipps ble først etablert av DNB som er et solid selskap som de aller fleste kjenner til. Det medfører at andre selskaper føler seg trygge ved å ta i bruk tjenesten Vipps.
Forhandlingskostnader går ut på å forhandle prisen på et produkt. Vipps har en maks grense på 5000kr på et beløp dersom du skal vippse gratis. Beløp som er større enn 5000kr vil det påberegnes et gebyr ut ifra hvor stort beløpet du skal vippse er.
Beslutningskostnader vil si når individet skal bestemme seg for det aktuelle kjøpet en ønsker å gjøre. Til slutt må man foreta et valg, hvor man vurderer ulike alternativer ut ifra hva man skal kjøpe.
Evalueringskostnader som sier seg selv litt i form av ordet evalueringskostnader. Det innebærer at kunden tar en egenvurdering på opplevd brukeropplevelse på en tjeneste eller et produkt. På hjemmesiden til vipps finnes det en egen side som heter Ris & Ros, hvor man kan komme med tilbakemeldinger på eventuelle klager som de kan utbedre eller gi dem positive tilbakemeldinger på brukeropplevelsen og det som fungerer godt. Vipps ønsker stadig å forbedre seg.
Tvangskostnader dreier seg om kundetilfedshet, altså om kunden er fornøyd eller ikke med tjenesten eller produktet. Hvis ikke, kan de få tilbakebetalt pengene. Ved eventuelle tvangskostnader har vipps egen kundeservice man kan benytte seg av om det skulle være behov for det.
Krokan, Arne. 2015: Det friksjonsfrie samfunn: Om utviklingen av nye digitale tjenester. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Tek.no. Nei, «du kommer ikke til å trenge èn app per butikk» Vi tok en prat med mCash, mobilePay og Vipps – dette er slik fremtiden ser ut for mobilbetaling. 29.09.2016
Siste kommentarer